Naturstier

Hirkjølen demonstrasjonsområde har et tilbud til de fleste som liker å gå i skog og fjell ut fra sin interesse for:

• geologi
• planter og dyr
• kulturminner
• skogbruk
• eller for å få en fin tur

Flere skoler bruker området i undervisningen, og det har vært tallrike faglige ekskursjoner her.Seks naturstier på til sammen 35 km er merket i terrenget. Deler av forskjellige stier er koblet sammen med tverrforbindelser slik at turen kan få et innhold og en lengde som passer deg.

Kanskje du har lyst til å forberede turen før du starter? Last ned og ta med deg en  4 siders folder som gir deg oversikt over hva de ulike stiene inneholder og et oversiktskart.  Stikk evt. innom på Skjerdingen høyfjellshotell - de har også foldere.

Geologi

Under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble forstenede grus- og sandavsetninger i dyphavet mot nordvest skjøvet innover grunnere havomåder ved Hirkjølen. Kjempestore steinflak ble stablet over hverandre og nådde antagelig opp til 1000 m overdagens topper. Disse fjellene er senere slitt ned gjennom mange istider, slik at bare rester etter skyvedekket ligger igjen. I bruddkantene mot sydøst finner du snitt gjennom disse gamle avsetningene.

Under Skjerdingfjell ligger et lag kalkstein med kalkholdig skifer over (sti 2). Nederst i Nørstkletten er det et tynt lag av gammel havbunn. Denne er forstenet til en sort alunskifer og er den yngste bergarten i området(ca 550 mill. år). Enkelte steiner fra havbunnen er flatklemt på grunn av stort trykk og høy temperatur. Over dette laget ligger lysere skifer og et tykt lag av sandstein(sparagmitt).

Planter

Sammen med klimatiske variasjoner gir dette grunnlag for et særlig stort utvalg av planter. Undersøkelser i 1930-årene viste 665 arter og underarter, og noen av disse er sjeldne i dette området. Senere undersøk elser har påvist flere spesialiserte mose-, lav- og sopparter i vernede deler av den gamle skogen i østlia.

Sydhellingene under Skjerdingfjell og Storkletten varmes raskt opp om våren. De tidligste artene (rødslidre og snømure) kan starte blomstringen alt ved månedsskiftet april/mai, mens snøen ennå ligger dyp i resten av området. Kalkholdig morene og kalksig gir næringsrik jord med rik blomstring gjennom sommeren. Du finner planter som er avhengige av kalk og andre frodige plantesamfunn langs sti 2 og på setervollene.

En del av myrene har orkideene brudespore og flekkmarihånd(bildet), og i fjellbjørkeskogen kan du finne fjellfiol, skogstorkenebb og tyrihjelm (sti 3).

Dyr

Elg, rein og rådyr har faste stammer her, mens hjort av og til streifer innom. Alle de fire store rovdyrene ferdes av og til gjennom området.

Du kan treffe på eller se sportegn etter bever, rev, grevling, mår, hare, røys katt, smågnagere, storfugl, orrfugl, lirype og en rekke arter av vade-, ande- og spurvefugler.

Vanlige rovfugler er kongeørn, fjellvåk, tårnfalk, dvergfalk og i perioder haukugle. Det er ørret i både bekker, elv og vann i nærområdet.

Ønsker du en mer dyptgående beskrivelse av plante- og dyrelivet, se nærmere på publikasjonen Hirkjølen - dyr og planter.

Kulturminner

Rikt beite og dyreliv, godt fiske, store forekomster av myrjern og etter hvert skogbruk og interessant natur har trukket folk til området gjennom mange tusen år. Torvanalyser viser at det var jegere og samlere her for nesten 9 000 år siden.

Husdyrbruk og korndyrking startet for 4 500 – 5 000 år siden, antagelig på de samme områder som det er beiter i dag. Elg ble fra gammelt av fanget i nær 100 fangstgroper som med sperregjerder stengte hele dalføret mellom Skjerdingfjell og Imsdalsvola. Sti 1 og 6 passerer to slike groper.

En overgang mellom Skjerdingfjell og Storkletten var stengt med «bogesteller», hvor det satt jegere med pil og bue og skjøt på passerende dyr (sti 2).

Myrmalm ble brukt til å fremstille jern fra starten av jernalderen. Jernholdig torv ble først brent med ved. Sti 1 passerer et blesteranlegg, og prosessen er vist ved et stort anlegg i sti 6.

I nyere tid begynte seterdriften i stor skala ved slutten av 1600-tallet og varte ut i 1950-årene. Det var helårsdrift på fire gårder ved Hirkjølen. Sti 1 og 6 passerer den ene av disse.

Bærekraftig skogbruk

Hirkjølen Forsøksområde er drevet som et senter for økologisk forskning i fjellskog og med omfattende registreringer av klima, jordbunn, flora og fauna siden 1930. Du kan se noen av landets eldste Fjellskoghogst. kulturbestand av norske og utenlandske bartreslag nær skoggrensen.

Det er lagt vekt på å vise hvordan skogen kan forynges og hvilke metoder som ikke lykkes i fjellnære områder. Det velges hogst- og foryngelsesmetoder som tar hensyn til klima, flora, fauna og friluftsliv i tillegg til tømmer produksjon.

Partier med de forskjellige typene av gammel skog, delvis urskog, bevares som leve områder for dyr og planter. Dette er samtidig viktige demonstrasjons- og forskningsområder, som er tilgjengelige gjennom sti 5. Skogbruk er ellers viktige tema i stiene 1 og 3, mens sti 2 viser over 60 år gamle plantinger opp til 1050 m over havet.